Hvem skal få definere Allahs vilje?

Jeg griper meg stadig i å undres over visse norske muslimer sin tilbøyelighet til å pådytte sine trosfeller den eneste sanne lære. I deres begrepsverden kalles den sharia, og uavhengig av bakgrunn uttaler de seg med en skråsikkerhet som en yppersteprest. Kritikken deres retter seg først og fremst mot egne trosfeller som har blitt påvirka sv det norske demokratiet. De ser på dette som en trussel mot sjølveste Allahs lære. Jeg har stor respekt for at mennesker har en religiøs tilhørighet og en tro basert på både tradisjoner og erfaringer. Det jeg har vanskelig for å svelge, er at de på død og liv skal påtvinge andre sin egen tolking av profetens ord.

Både i kristendommen og i islam er det store spenninger omkring hva som er den rette tro. Disse såkalt rettroende nyter godt av retten til fri religionsutøvelse, men de er ikke villige til å innrømme andre den samme retten. Etter mine begreper er dette dobbeltmoral. Om de virkelig skulle ta konsekvensen av sine egne synspunkter, ville det naturlige være å flytte til noen av de landa som har skapt slike «idealsamfunn» som de er opptatt av å skape her hos oss. Jeg kan ikke se noen grunn til at de skal få lov til å spre hatets evangelium uimotsagt. Derfor er det godt å lese innlegg i avisene fra noen av deres trosfeller som etter hvert har fått nok av både trusler og fordømmelser. Det er viktig at vi står opp og støtter disse som våger å ta til motmæle.

Siden jeg ikke er korankyndig, skal jeg for all del være forsiktig med å kommentere sitater eller tanker fra denne hellige boka. Men jeg synes det er interessant og gledelig at mange muslimer har en oppfatning både av demokrati og livssynstoleranse som er i pakt med de beste tradisjoner i både kristendom og humanisme. Det er dette som gir håp om at de få hatefulle, unge mennene i stedet for å tvinges til taushet kan bli imøtegått og irettesatt så ofte at det etter hvert viser hvor isolerte de er. Og her må mediene ta ansvar! Altfor ofte kan man oppleve at journalister opptrer som mikrofonstativ når en Arfan Bhatti eller en Mohyeldin Mohammed vil fyre løs nok ei breiside mot norske verdier og muslimsk tvisyn. Det er ikke nødvendig at alle ekstreme meninger trenger å få beste spalteplass hele tida.

Min oppfordring er at vi møter disse intolerante hatsprederne med fasthet og avvisning. Det er fristende å si med Arnulf Øverland «tilgi dem ikke, de vet hva de gjør, de puster på hatets og ondskapens glør». Det er viktigere enn noen gang å verne våre demokratiske verdier mot press fra ytterliggående grupper med ulike agendaer. Bare ved å stå fast på verdien av ytringsfrihet  – og dermed tillate dem å uttrykke seg – viser vi at vi sjøl står for andre verdier enn dem. Men vi behøver ikke dermed la DEM få bestemme dagsorden. Vil de ikke respektere universelle menneskerettigheter, kan vi oppfordre dem til å dra, men om VI tar i bruk tvangsmidler i så måte, har vi tapt mot våre egne idealer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s