Internasjonalisering i skolen som læringsarena

Jeg har i dag hatt gleden av å få ta imot 20 gjester fra Spania. Skolen vår har gjennom 5 år hatt kontakt med IES Miguel de Cervantes i Granada. Det betyr at over 100 elever i løpet av disse åra har fått anledning til å oppleve hverandres kultur innenfra i 1-2 uker hvert av stedene. Denne gangen skal vi være hverandres gjester i ei uke. Elevene er verter for hverandre, og delvis er lærerne det samme.

Det hersker vel liten tvil om at dette er viktig som ledd i både læring og dannelse. Ved at man får denne personlige kontakten, får man en helt annen opplevelse av folk og land enn man får som alminnelig turist. Dermed lærer vi både å sette vår egen virkelighet i et større perspektiv og forstå andre mennesker på en bedre måte. Begge deler er viktig i en verden der ulikheter kan gi grunnlag for både misforståelser og konflikter. Om man i tillegg lærer noe av hverandre som innebærer en økt kompetanse, er dette enda bedre. Det første man tenker på i en slik sammenheng, er naturligvis at internasjonal kontakt er et grunnlag for å lære språk. Vår målsetting er sjølsagt også knytta til det. Elevene våre har hatt spansk i 4,5 år og skal etter hvert kunne kommunisere brukbart på språket. Men vi ser likevel at mye av kommunikasjonen foregår på engelsk, der våre elever er tryggere enn våre spanske gjester.

Men hva er det som er det aller viktigste ved å være med i slike prosjekter? Etter min mening er det et forhold som er mer sentralt enn alle de andre. Det er at vi på denne måten flytter læring ut av skolen og inn i den verden som omgir oss, noe det dessverre blir for liten tid til og plass til i den ordinære skolehverdagen. Ofte opplever vi også elevene på andre måter i slike situasjoner. De får ansvar for hverandre og andre på en måte som vi ikke alltid klarer å utfordre dem på i det daglige. Derfor ser vi også ofte at mange vokser på dette. Dannelsesaspektet skal altså ikke undervurderes når man spør seg om hva som er vitsen med å dra langt av sted med elever i en travel skolehverdag. Den som har prøvd dette, vil nesten uten unntak kjenne seg igjen min påstand om at dette er noe som ALLE elever egentlig burde få del i som ledd i en ellers nokså teoretisk skolegang.

Jeg håper virkelig at våre gjester så vel som våre egne elever vil ha fine dager sammen. De har blitt introdusert for hverandre i god tid på forhånd og har skrevet til hverandre og chatta både på Facebook og Skype. Det er et godt grunnlag å ha med før det første møtet, og jeg fikk bestemt inntrykk av at de fant tonen. Gjennom den neste uka har vi arrangert en del program for dem på dagtid, men elevene har betydelig delansvar for å skape sosiale treffpunkter gjennom uka, uten innblanding fra oss voksne. Jeg er optimistisk i forhold til hva de får i stand.

Sjøl gleder jeg meg veldig til å få anledning til å følge denne gruppa mens de er her, og jeg ser enda mer fram til å være gjest i en by jeg alltid har hatt lyst til å besøke. Endelig skal jeg få oppleve Alhambra! At jeg skulle ønske at jeg kunne snakke spansk, er vel unødvendig å si, for elevene våre vil definitivt få mer ut av oppholdet, siden de forstår det og kan snakke språket rimelig godt. Men vi skal alle nyte gleden over å treffe mennesker fra en annen kultur som tross alt ikke er helt ulik vår egen, men der vi likevel kan få utvida horisonten vår.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s