Utfordringer for fremmedspråkopplæringa!

Norge har ikke hatt for vane å skåre høyt på internasjonale utdanningsstatistikker. Et unntak er elevenes engelskkompetanse, der vi hever oss noe over gjennomsnittet. Om vi skal spekulere i årsakene til vi klarer oss bedre i engelsk enn i andre fag, er en faktor helt åpenbar. Norske barn og ungdommer hører engelsk rundt seg hele tida. Ikke fordi de utsettes for det i form av personlig kontakt, men det faktum at vi i Norge ikke dubber filmer, er et viktig bidrag til våre unges språklæring. Tilsvarende kan en dessverre se at de landa som dubber film, ofte skårer dårliger.

Men det er jo ikke slik at engelsk er det eneste fremmedspråket, og det er et beklagelig faktum at mange av de tradisjonelle fremmedspråka i norsk skole dessverre sliter med rekrutteringen. Fransk har hatt en dramatisk nedgang i videregående skole, og på høgskolenivå har også tysk hatt en betydelig tilbakegang. At språk som spansk, arabisk og kinesisk har hatt en viss vekst, fanger ikke nødvendigvis opp tilbakegangen til de tradisjonsrike europeiske språka. Derfor er det grunn til en viss bekymring for den framtidige kompetansen i sentrale fremmedspråk.

Hvordan forholder skolemyndighetene seg til dette? Rett nok har 2. fremmedspråk blitt obligatorisk i ungdomsskolen. Men dels har ikke alle skoler kompetanse til å tilby mer enn kanskje 1 eller 2 språk. Og altfor mange elever velger fordjuping i engelsk eller norsk uten å være klar over de konsekvensene det kan få i videregående skole. For en elev som har tenkt å gå studieforberedende utdanningsprogram, vil nemlig et slikt valg medføre 3 år med fremmedspråk i videregående skole. De vil dermed få færre timer til valg av programfag som de spesialiserer seg i. Men det er noe som er enda verre og dessverre et utslag av det vi trygt må kunne kalle bevisstløshet i gjerningsøyeblikket fra skolemyndighetenes side. Disse elevene skal nemlig i løpet av 4+4+5 uketimer over 3 år komme opp på samme nivå som elever med 2. fremmedspråk i ungdomsskolen får bruke 3+2+3+4+4 uketimer på. Den som regner på dette, vil se at de sistnevnte har 3 uketimer mer på å komme opp på det samme kompetansenivået. 3 uketimer er 112 undervisningstimer. Altså må jo tankegangen være at dette er elever som har helt spesielle kvalifikasjoner for å tilegne seg språk. Slik vet vi imidlertid at det ikke er. Ofte er det motsatt! Og resultatet ser vi nok når karakterene deles ut! Det er ikke avansert spåmannskunst å forutse en karaktermassakre for denne elevgruppa. Det er synd, for de har ikke fortjent å bli behandla med en så overflatisk forståelse fra våre sentrale skolemyndigheters side.

Jeg vil ikke at man skal gjøre om på kravene til fremmedspråk, men det burde la seg gjøre å utvide timetallet. På Vg2 har rundt halvparten av elevene to uketimer mer matematikk enn det som er kravet til vitnemål, fordi de velger programfag med 5 uketimer i stedet for det obligatoriske faget med 3 uketimer. Det må derfor være mulig å tenke seg at også fremmedspråk i Vg3 utvides med 2-3 uketimer for den elevgruppa som skal nå den fastsatte kompetansen med dårligere utgangspunkt. Dette er færre elever enn elevene som velger mer matematikk, og det er elever som strever. Om vi mener alvor med å sikre gjennomstrømminga i videregående skole, ville dette være et godt bidrag til en slik strategi. Spørsmålet er altså: Hva er billigst av å bruke litt ekstra for å få flere gjennom systemet eller å spare og så risikere at vi går glipp av framtidige studenter som ikke slipper inn i høgskolen pga. at de stryker i fremmedspråk? Etter min mening burde svaret være enkelt.

Sjølsagt er det noen elever som har skjønt at det finnes omveier fra dette problemet. Stadig flere elever som egentlig har tenkt seg en studiekompetanse, velger omveien om yrkesfag pluss påbygging eller søker via utdanningsprogram for medier og kommunikasjon. Her kreves det INGEN fremmedspråk! Det betyr altså at elever som går denne veien, kan bli studieforberedte med bare norsk og engelsk i bagasjen av fremmedspråk. Det er synd! Men det hører også med i bildet at dette – som noen kan oppfatte som en smart snarvei – stiller elevene overfor andre utfordringer, blant annet i fag som matematikk og norsk, når de skal nå samme kompetansen som sine venner på studieforberedende program.

Jeg håper at den gjennomgangen som er varsla fra Kristin Halvorsens side om den nyeste reformen, også vil se på de forholda jeg har pekt på her. Dessverre er jeg redd for at hun kan komme til å løse dette ved å gi studiekompetanse til alle som har bestått videregående utdanning. Da slår vi virkelig barnet ut med badevannet. Derfor håper jeg at hun gjør mine bange anelser til skamme. I motsatt fall har hun mista en SV-stemme!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s