Vi stålsetter oss!

Dag 2 av rettssaken mot Anders Behring Breivik er over. Innledningen viser dessverre det vi hadde all grunn til å frykte. Vi har å gjøre med en person som i sin narsissistiske sjølforståelse bare er opptatt av en eneste ting: Å framheve sin egen betydning og rettferdiggjøre sine avskyelige handlinger. Når dommeren innvilger han 30 minutter til å framlegge sitt forhåndsskrevne, patetiske forsvar for sine handlinger, bruker han mer enn den doble tida. Dette får han likevel lov til, og det tjener rettssamfunnet til ære, et rettssamfunn drapsmannen ellers bare har forakt til overs for.

Vi kan bare vagt forestille oss hvordan det må være for de dreptes pårørende og de som sjøl er blitt skutt på å høre dette ynkelige forsøket på å ikle seg en slags frelserrolle fra morderens side. Jeg håper virkelig at de kan få styrke fra et massivt fellesskap til å tåle de traumatiske opplevelsene de nå utsettes for. Ingen angrende innrømmelser fra Breiviks side ville fjerne smerten, men en drapsmann som viste en litt mer menneskelig reaksjon i ettertid, kunne kanskje ha gjort den litt mindre. I stedet opplever vi at han i fullt alvor påstår at han ville gjort det samme igjen. Slik taler et menneske som er totalt avstumpa og ute av stand til å ta inn over seg noen andres følelser enn sine egne. De rettspsykiatrisk sakkyndige må konkludere ut fra sine faglige ståsteder, men for oss lekfolk fortoner iallfall dette seg som det ultimate bevis for at denne mannen ikke må slippes løs igjen på samfunnet.

Normalt er jeg helt klart av den oppfatning at enhver forbryter må få lov til å sone sin straff og begynne livet på nytt, gjerne med hjelp underveis til å korrigere for det som en gang fikk dem til å begå sine kriminelle handlinger. Jeg skulle ønske at jeg også kunne si det samme om Breivik. Dessverre er det i dag intet som tyder på at denne mannen verken vil eller kan gjennomgå en slik utvikling. Når han i stedet for anger håner de drepte ved å si at han ville gjort det samme igjen, fortjener han ikke noe annet enn at vi som samfunn beskytter oss mot en framtidig gjentakelse ved å sette han trygt bak lås og slå. Det er naturligvis i denne sammenhengen klart at han ikke kan idømmes mer enn 21 års forvaring, og alle skjønner at det er dette han vil få om han kjennes tilregnelig. Så vil det bli runde på runde med nye sakkyndige vurderinger for å fastslå om han siden kan utgjøre en mindre fare. Jeg tror ikke på det!

De nærmeste to månedene vil vi daglig måtte forberede oss på vekselvis å høre morderens forklaring og vitnenes grusomme opplevelser stilt overfor den kaldblodige drapsmannen. Jeg unner ingen av ofrene å måtte se inn i øynene hans på ny. Derfor skulle jeg ønske at de kan skjermes for den muligheten. Det er mer enn traumatisk nok å måtte gjenoppleve de redselsfulle minuttene fra Utøya og regjeringskvartalet uten en slik tilleggsbelastning. Jeg håper at drapsmannen kan spare ofrene for i det minste å få se hans ondskapsfulle smil.

Jeg er fullstendig klar over at det er en viss fare for å demonisere Breivik og også derigjennom gi han en slags paradoksal heltestatus blant noen av hans meningsfeller på ytterste høyre fløy. Jeg håper at rettssaken vil forløpe så normalt som mulig og at det ikke blir den farsen som noen frykter. Det er beroligende å vite at Breivik har fått en advokat som både ivaretar rettsikkerheten og samtidig har den evnen til innlevelse i andres reaksjoner som gjerningsmannen er blotta for. At han allerede på forhånd antyder at det kanskje kan være nok med behandling i en rettsinstans, gitt at Breivik erklæres tilregnelig, tjener han til ære. Enhver uthaling i tid vil gjøre det enda vanskeligere å lege de sår som er skapt.

Sjøl om jeg ikke på noe tidspunkt vil orke å dykke ned i detaljene i dette helvetet som drapsmannen skapte den 22. juli i fjor, tilsier respekten for ofrene at vi fortsatt står opp for våre demokratiske ideer og viser solidaritet med de som lider. Enhver ytring som puster til rasismens og fremmedfiendtlighetens glør skal imøtegås, uten å kvele debatten og uttrykke naive forestillinger om at alle vil oss vel. Så må vi sjølsagt håpe at PST har lært ei lekse og nå gir det høyreekstreme miljøet den oppmerksomheten de fortjener. Det vil også være et bidrag til å skape større trygghet for oss i hverdagen.

Vi stålsetter oss for den respektløse måten morderen framstår på i retten. Vi stålsetter oss mot de hatefulle og sjølrettferdige ordgyterier han vil utsette oss for. Vi lover å vende det vonde til noe godt, slik vi klarte i de dramatiske dagene i juli. Bare slik kan vi ære de som falt som uskyldige ofre for en forskrudd persons behov for å komme i begivenhetenes sentrum.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s