Påbygg – et gode eller en nødløsning?

Nylig har det kommet ut en rapport fra NIFU (Norsk Institutt for Forskning på Utdanning) om de elevene som får studiekompetanse via 2 år med yrkesfag og deretter det som kalles påbygging. Det er interessant og tankevekkende lesing. Rapporten bygger på innsamla data fra langt over 3000 elever i fem fylker og 66 rektorer ved de samme skolene. Den skulle derfor være rimelig troverdig.

Ett av de interessante funnene i rapporten, er at den overveiende delen av elevene som går på påbygg, har dette som førstevalg (92%). Bare litt over 6% går der fordi de ikke har fått læreplass. Mellom 20 og 25% av elevene har til og med hatt dette som siktemål helt fra de begynte på videregående skole på et yrkesfaglig utdanningsprogram. De øvrige 3/4 har altså funnet ut underveis at det er denne veien de vil gå. Om dette skyldes en erkjennelse av feilvalg, eller om det skyldes at de har sett at de vil ha vansker med å få læreplass, er ikke klarlagt. Uansett betyr dette at de underveis i sin utdanning gjør en dramatisk omprioritering.

Det neste som da gjør dette til et enda større tankekors, er at bare litt over halvparten av elevene på påbygg kommer gjennom dette året med bestått vitnemål (57%). De øvrige har fått ikke bestått karakter i ett eller flere fag. Strykprosenten er særlig høy i norsk hovedmål, men den er også foruroligende høy i sidemål og matematikk. Når vi ser dette i sammenheng med at en stor andel av elevene vurderer sine egne ferdigheter i skriving og matematikk som gode, inviterer det til nye problemstillinger. Men noen svar får vi i rapporten. Gjennomsnittselevene på påbygg gjør lekser en drøy halv time pr. dag, og så mye som 30% gjør sjelden eller aldri lekser. Dette er en andel som ikke er så langt ifra de som ikke får bestått. Videre viser rapporten at strykprosenten øker dramatisk på eksamen. I norsk hovedmål står eksamen for mer enn tre ganger så mange stryk som standpunkt. Sjølsagt fanger standpunkt opp flere kompetansemål enn eksamen, men det er naturligvis også en fare for at litt «snillere» karakterer underveis i løpet og til standpunkt kan narre elevene til å tro at de er bedre enn det en «nøytral» sensor opplever.

Bortsett fra de elevene som aller helst ville vært i lære (dette gjelder færre enn 10%), er altså påbygg en vei som velges av langt de fleste som går der, enten fra starten eller underveis i videregående opplæring. 84% sier at de vil ta høyere utdanning, enten like etter fullført videregående opplæring eller etter en liten pause.Av disse vil altså rundt 1/3 forhindres fordi de får ikke bestått i ett eller flere fag.

Hva kan så forklare at det blir en så dramatisk andel som ikke får bestått? Rapporten viser som nevnt at elevene ikke jobber så mye. Dette forklarer noe, men ikke alt. Det som det ikke blir fokusert så mye på, er det faglige grunnlaget disse elevene har når de begynner på påbygg. Om man ser på strykprosentene i norsk og matematikk, må man huske på at disse elevene i to år har hatt disse faga med et innhold som har vært tilpassa det yrkesfaglige utdanningsprogrammet de har gått på. De sier seg sjøl at dette innebærer et helt annet grunnlag enn det elever som har gått studieforberedende utdanningsprogram har når de skal opp til eksamen. Særlig er det dramatisk at de har gått to hele skoleår uten å ha hatt sidemål. I beste fall har de lest en tekst i ny og ne, men ingen skriftlige oppgaver. Dette kan ikke den mest dedikerte norsklærer på påbygg klare å kompensere for innafor et timetall som alt på forhånd er pressa nok med alle de kompetansemåla man skal gjennomgå.

Rapporten antyder at elevene kanskje ikke har fått god nok underveisvurdering når så mange som 95% av påbyggselevene i mars trodde de ville få bestått, mens realitetene blei at over 40% fikk stryk i minst ett fag, og særlig på eksamen. Jeg tror det er for lettvint å forklare dette slik. Enhver lærer vil fortelle en elev som får 2 i et fag at de er i grenselandet til å stryke. Det ville være mye mer naturlig om man stilte spørsmål ved noen strukturelle svakheter. Når timetallet på påbygg er en reint matematisk modell for å nå samme timetall som studieforberedende, uten å reflektere den åpenbare forskjellen som ligger i innholdet på de ulike faga, stilles både elever og lærere på påbygg overfor noe som trygt kan kalles en «Sisyfos-oppgave».

I disse dager foregår det en diskusjon om endringer i timetallet på fellesfaga innafor yrkesfag. En av disse dreier seg om å bruke flere timer til norsk og færre til engelsk på Vg1 og vg2 yrkesfag. I stedet vil man da kutte og øke tilsvarende dette på påbygg. Det er godt mulig at dette vil være en god løsning for å få færre som stryker i disse faga på Vg1 og Vg2. Men jeg er like overbevist om at det er en sikker vei til enda større strykprosent og dermed frafall for de som velger påbyggsveien. Særlig vil dette gjelde dersom det ikke i det foreslåtte økte timetallet på Vg2 norsk legges inn obligatorisk sidemålsopplæring med karakter. For dersom man forventer at dagens begredelige situasjon i norsk på påbygg skal bli bedre med to timer mindre til disposisjon, må man legge til grunn en tenkemåte som jeg ikke har fantasi til å forestille meg.

Finnes det så noen gode løsninger på de dilemmaene som rapporten peker på? Jeg tror ikke det finnes noen «quickfix» på dette. Men ett tiltak mener jeg helt klart må springe ut av denne rapporten. Rådgivningen i ungdomsskolen må være helt tydelig på at de elevene som VET at de har tenkt å gå mot studiekomptanse, må velge ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene. Når vi vet at gjennomstrømmingen der er over 80%, mens den er under 60% på påbygg, må det ringe noen klokker hos et samla korps av rådgivere. I tillegg må det være tillatt å spørre om det ikke ville være en god investering å øke timetallet noe på påbygg i stedet for å få store deler av et årskull som ikke klarer å komme gjennom. Det siste åpenbare tiltaket må være en enda mer realistisk informasjon til denne elevgruppa fra de begynner på påbygg og gjennom året, samt en sterkere innsats av støtteressurser for å hindre at så mange ikke får bestått vitnemål.

Advertisements

2 thoughts on “Påbygg – et gode eller en nødløsning?

  1. Jeg skrev en oppgave om dette i forbindelse med Rektorskolen. Jeg kan sende den på Mail hvis du er interessert. Det er flere problemstillinger etter min mening; faglig grunnlag (jeg har sett på ungdomsskoleresultatene til disse elevene som er svake), dårlig rådgivning (dette er ikke en lettvint vei til studiekompetanse, strukturelle feil ( matematikk som de ikke hadde i vg2, nynorsk mm), strukturfeil (ikke rett til påbygg etter lære, påbygg over to år). Uansett, konsekvensen i dag er at veldig mange elever står igjen uten verken studie- eller yrkeskompetanse, og de har brukt opp sine rettigheter!

    • Den vil jeg veldig gjerne lese, Lill Harriet, for dette er noe som virkelig opptar meg og opprører meg. Det er så mye fokus på yrkesrettinga på yrkesfag at den stadig økende andelen som velger vegen via påbygg for å få studiekompetanse, får enda tøffere overgang. Jeg mener ikke at yrkesrettinga er feil, men den må følges av en erkjennelse av at de som tar påbygg, trenger flere timer i basisfaga norsk og matematikk for å klare bestått. Enten må de da gi flere timer til påbygg – og det koster – eller de må bytte ut programfagstimene med ekstra timer i norsk og matematikk, muligens også naturfag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s