Har vi ham nå?

Med denne omskrivningen av Johan Borgens tittel på det tredje bindet i trilogien om Lillelord, Wilfred Sagen, vil jeg stille det spørsmålet mange av oss har undret seg over helt siden 22. juli i fjor. Som Lillelord, vestkantgutten som levde et dobbeltliv og endte opp som landssviker, har vi sett med undring og fortvilelse hvordan en av dagens vestkantgutter har blitt avkledd som en av sin samtids mest gjennomført ondskapsfulle og følelskalde massemordere. Det er ikke rart at vi lurer på hvordan det er mulig å utvikle en slik personlighet.

Nettopp dette er jo også blitt kjernen i den rettssaken vi har lagt bak oss de siste 10 ukene. Kan et menneske som utfører slike redselsfulle gjerninger, likevel være innafor det som i det juridiske språket kalles tilregnelig? Er det mulig å forestille seg at det innafor et tilsynelatende uberørt ytre finnes en eller annen kjerne av noe normalt som gjør det mulig å dømme gjerningsmannen i samsvar med ønskene til et overveldende flertall av folket? Det er dette de utvalgte personene i Oslo tingrett må ta stilling til. Det er ingen grunn til å misunne dem. Nesten uansett hva de kommer fram til, vil det være galt. Om de velger å feste lit til den første rapporten fra parhestene Husby og Sørheim, vil de trolig være på trygg juridisk grunn. Men det vil innebære en konklusjon som med overveiende sannsynlighet fører til en anke fra den tiltalte, med en dertil hørende ny behandling i høyere retsinstans. Alle kan forestille seg hvilken belastning dette vil innebære for ofre, pårørende og etterlatte. Om de på den annen side velger å se bort fra den nevnte rapporten, vil det være noen som mener at de underkjenner noe som har vært en lang tradisjon i norsk rettsvesen, med domstolsoppnevnte sakkyndige som legger sentrale føringer for hvem som kan og ikke kan dømmes til fengeselsstraff eller forvaring. Det er ikke utenkelig at man også i en slik situasjon kan risikere en anke for å få fastslått om dette er i samsvar med lovens ånd og bokstav. Som kjent er det normalt Høyesterett som trekker disse grensene.

Hva slags bilde er det så vi har fått av massemorderen gjennom disse ukene? Ytre sett framstår han som totalt uberørt. Det er sterk kost å høre han si at han ikke angrer på sine gjerninger. Sett med en lekmanns øyne er det klart at det ikke er vanskelig å si seg enig i at fyren ikke er normal. Men det er viktig å understreke at det ikke betyr at man ikke er strafferettslig tilregnelig. Adolf Eichmann var heller ikke normal, men det var ingen som var i tvil om at han var berettiga til straff. Er det mulig at vi i vår demokratiske andedam legger så slappe krav til grunn for hva som kan kalles rimelig tvil at en domstol ikke kan klare å være i harmoni med den alminnelige rettsfølelse? Dersom dette er tilfellet, har lovgiverne en jobb å gjøre! Men jeg vil understreke at ingen av dem på forhånd kunne ha forutsett noe i nærheten av de uhyrlighetene vi blei vitne til i fjor sommer.

Men når dommen faller den 24. august, vil vi gå inn i en ny fase av bearbeiding av de nasjonale traumene. Det vil uansett være noen som ikke vil være tilfreds med konklusjonen i dommen. Den verdighet som har blitt vist gjennom de siste 10 ukene, vil bli satt på prøve. Men drapsmannen vil neppe – uavhengig av  utfall – noen sinne sette sin fot ut i samfunnet som fri mann. DET er det vi tross alt må framholde som en samlende konklusjon. Om han var eller er sjuk, er det ikke mulig å tenke seg at noen av de som har vært utsatt for hans hensynsløse slakting av mennesker, på noe tidspunkt skal måtte risikere å treffe igjen hans kalde blikk på gata.

Anders Behring Breivik har skrevet seg inn i Norgeshistorien, ikke slik han ønska, men i likhet med greske Herostratos som har gitt oss uttrykket, er han blitt herostratisk berømt for sin evne til å sette sine egen forrykte ideer framfor hensynet til sine medmennesker. Vi må håpe at han aldri får noen likemann. Samtidig må vi aldri glømme løftene vi gav som nasjon i julidagene i fjor: Mer åpenhet, mer demokrati og mer solidaritet. Ved å holde disse verdiene fram, vil drapsmannens tanker ha tapt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s