Vi må aldri glømme!

27. januar er den internasjonale Holocaust-dagen. Denne dagen er valgt som minnedag for ofrene etter nazistenes folkemord under 2. verdenskrig, fordi det var denne dagen Sovjetunionen i 1945 overtok kontrollen over og befridde de gjenværende fangene i Auschwitz. Dagen er blitt en viktig markering mot å la glemselsens slør få legge seg over de fryktelige handlingene som tok livet av over 6 millioner jøder, titusener romfolk, homoseksuelle og mentalt sjuke.

Stadig færre av de som overlevde Holocaust, er fortsatt blant oss. Av de norske som blei sendt til utryddelsesleiren Auschwitz, en deportasjon med uvurderlig hjelp fra norsk politi, er det nå ingen igjen. Også internasjonalt er det stadig færre igjen av de tidsvitnene som med egne ord kan fortelle oss om hvilke uhyrligheter de måtte gjennomleve bare fordi de tilhørte en etnisk gruppe («rase») eller hadde en seksuell orientering eller sjukdom som myndighetene ikke kunne akseptere. Dette skjedde i noen av Europas fremste kulturland, og meneskene som bodde i disse landa, lot dette skje uten å protestere. Og slik tilfellet var med de norske politifolkene, fantes det aktive medløpere i de fleste land. Det gjør at det er langt flere skyldige enn bare de som blei dømt for dette etter krigen.

Nylig kunne vi lese en kronikk i VG av tidligere forstander for det mosaiske trossamfunn i Oslo, Ervin Kohn, som fortalte om hvordan verdens stormakter under et møte i Evian i Frankrike i 1938 snudde ryggen til de europeiske jødene den gangen de banka på dørene for å søke beskyttelse i andre land. Resultatet kjenner vi. Derfor er det trist med åpenbare paralleller til vår egen tid nå nye forfulgte folkegrupper står på terskelen til et Europa som nok en gang vil vende ryggen til problemene – som de i høy grad har vært med på å skape.

Dette betyr også at vi alle har et kollektivt ansvar for å være på vakt slik at vi ikke enda en gang skal bli medskyldige i folkemord. Ethvert angrep på grupper av mennesker fordi de tilhører en etnisk gruppe eller har en hudfarge eller kultur som avviker fra majoritetens, er faresignaler som vi må si ifra om. Om vi vender oss bort og lar dette skje, er det Adolf Eichmann i oss som bukker og takker. Derfor er det fortsatt nok av grunner til at vi ikke må glømme det som skjedde under Holocaust. Antisemittismen er på frammarsj i Europa, grupper som romfolk og flyktninger fra Afrika og Midt-Østen forfølges i en rekke europeiske land, mens nynazistiske eller ekstremt nasjonalistiske partier vinner økt oppslutning  ved demokratiske valg. Da må vi minne om hva disse kreftene sto for tidligere og gjøre alt vi kan for at ikke historien skal gjentas.

Derfor skal vi fortsette å markere den internasjonale dagen til minne om ofrene for Holocaust. Vi skal samtidig gi hverandre løftet om alltid å bekjempe og være på vakt mot at de holdningene som skapte Holocaust skal få vinne fram igjen. Det er den beste måten å ære minnet til de uskyldige ofrene på!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s