Hold hodet kaldt og hjertet varmt!

Det er utfordrende tider i moderlandet. Mange tusen mennesker banker på vår dør. De fleste av dem kommer til oss for å søke trygghet. Og innimellom fins det noen som gjerne vil ha del i velstanden vår. Lykkejegere er det mange som kaller denne siste gruppa. Javel. Men er ikke vi en samling av lykkejegere alle sammen, der vi sitter på toppen av verdens rikdom fordi vi tilfeldigvis er født til rett tid på rett sted. Er det så rart at andre har de samme drømmer som vi har hatt underveis på den reisen vi har foretatt fra et under middels rikt europeisk land til «verdens beste land å leve i»? Kanskje det vi nå er vitne til, er bilder på menneskets dypeste ønsker om å skape en bedre framtid for seg og sine. Slik sett er det naturligvis også elementer av dette når mange av våre egne er redd for at vår egen velstand skal trues.

Likevel: I en verden der mennesker forfølges fordi de har en annen religion eller tilhører en annen etnisk gruppe enn de som har makta, har vi også en moralsk plikt til å hjelpe de som frykter for sitt liv. Måten dette gjøres på, kan være forskjellig. Men når horder av mennesker på flukt møtes med generell mistenksomhet og avvisning, må vi gå noen ekstra runder med oss sjøl. Ville vi likt om vi hadde vært stengt ute da vi trengte trygghet og beskyttelse? Ville vi ikke ønska at det sto en åpen dør for oss? Mange land har de siste 2-3 åra fått en økning i befolkningen sin på mellom 20 og 50% på grunn av flyktninger fra nabolandene. Sammenlikna med det er en mulig vekst hos oss på mellom 2 og 3% naturligvis en bagatell. Men vi skal likevel erkjenne at det stiller oss overfor noen utfordringer. Noe av grunnen er at Norge er en velferdsstat som har vesentlig rausere offentlige støtteordninger enn det man mottar som flyktning i land som Libanon og Tyrkia. Vi kan bli nødt til å diskutere om vi kan opprettholde det nivået vi har på dagens velferd. Det smerter, men kan bli nødvendig.

Det viktigste vi må jobbe med, er likevel å bevare vår anstendighet som medmennesker. Det er tidvis vondt å lese kommentarer om medmennesker som har mista alt og som møtes med uforsonlighet og mistenksomhet når de søker beskyttelse hos oss. Vi skal vokte oss for å være naive, men vi skal møte hvert medmenneske med respekt. Det er våre myndigheters oppgave å sjekke hvem som har rett til opphold og hvem som «bare» kommer for å sikre ei bedre framtid. Slik verden i dag framstår, er det nødvendig å gjøre disse distinksjonene. Men vi må samtidig ivareta rettssikkerheten til de som søker asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Ett menneske som vises bort for så å bli drept eller fengsla der de kommer fra, er ett for mye. Dessverre er dette en faktor som gjør at behandlingen vil måtte ta litt lengre tid enn mange av oss skulle ønske. I mellomtida må vi gjøre vårt beste for at de som er her, skal oppleve nordmenn som et solidarisk folk med hjerte for de som lider.

Den dugnaden vi alle nå utfordres til å være med på, vil koste. Men den vil koste mindre dersom vi alle bidrar til å skape en vellykka integrering enn om vi skaper steile fronter mellom «dem» og «oss». Jeg tillater meg å være forsiktig optimist for at vi skal klare dette i fellesskap. Det er lenge siden noen utfordring har kalt mer på samfunnsånd og medmenneskelighet enn dagens situasjon. Den utfordringen håper jeg vi kan møte med et kaldt hode og et varmt hjerte.

 

Advertisements

One thought on “Hold hodet kaldt og hjertet varmt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s