Den ultimate opportunist!

Tysk-jødiske Edgar Hilsenrath er ikke av de aller mest kjente europeiske forfatterne. Født i 1926 i Leipzig og bosatt og internert i Romania under krigen unnslapp han nazistenes utryddelse av sitt folk. Likevel er dette noe som har prega store deler av hans forfatterskap. Den boka jeg skal fortelle litt om her, «Nazisten og frisøren», er kanskje hans aller sterkeste, men samtidig skrevet med en svart humor og ironisk distanse som gjør det drøye innholdet mindre gravalvorlig. For det er bokstavelig talt det som er temaet: Gravens alvor i nazi-Tyskland og åra etterpå.

Tyskeren Max Schulz fødes av en ugift mor og har etter eget utsagn fem mulige fedre, som han etter møysommelig gransking har fastslått er av arisk blod. To minutter før han blei født, kom nabogutten Itzig Finkelstein til verden, en lenge etterlengta sønn av den jødiske frisøren Chaim Finkelstein og frue. Disse to guttene blir bestevenner og deler oppveksten sammen, og Max blir til og med lærling i frisørsalongen til Chaim Finkelstein.

Seinere gjør Max det samme som mange andre tyskere fra de lavere samfunnsklasser: Han velger å tilslutte seg nazipartiet som et middel til å foreta en økning i sin sosiale posisjon og aktelse. Og han er et lydig partimedlem som følger sine overordnedes ordrer med tysk punktlighet og iver. Så går det som det må gå: Hans barndomsvenn og familien hans mister først sin forretning og blir deretter arrestert og sendt til en konsentrasjonsleir. Så vil skjebnen det slik at Max kommer til den samme konsentrasjonsleiren som kommandant. Han er derfor ikke akkurat uskyldig i sin venns skjebne når denne blir drept.

Så slutter krigen, og vi møter to menn på hotell Vaterland, den overlevende jøden Max Rosenfeld og Itzig Finkelstein. Hvordan det kan ha seg? Jo, ganske enkelt ved at Max Schulz har tatt identiteten til sin jødiske barndomsvenn. På denne måten slipper han unna sin straff. Og i stedet for å risikere å bli avslørt i Tyskland, setter han av gårde til Palestina. Der slutter han seg til den sionistiske bevegelsen og blir på ny en korsfarer, bare denne gangen for en ny ideologi. Og den 14. mai 1948 jubler han for opprettelsen av staten Israel som et jødisk hjem basert på sionistenes drømmer. Men senere kommer det likevel for en dag hvem han er, og han stilles for retten, Skjebnen hans skal ikke røpes.

Det skulle vel ut fra dette framgå at den mannen som Edgar Hilsenrath har gitt fortellerstemmen i «Nazisten og frisøren» er så langt man kan komme fra et sympatisk menneske. Likevel klarer han å få en slags forståelse hos leseren om at dette kunne være en troverdig historie. Men det er naturligvis på mange måter et litt misantropisk syn på mennesket som kommer til uttrykk hos opportunisten Max Schulz. Fordi han hele tida skriver dette med en svart humor som ikke engang overgås av Kurt Vonnegut, blir lesinga på samme tid dypt alvorlig og hysterisk komisk i store deler av boka.

Dersom du ikke har lest denne boka før, den kom ut på norsk i glimrende nynorsk oversettelse av Ottar Odland i 1987, så anbefales den. Edgar Hilsenrath fortjener et stort publikum. Mange andre har verdsatt forfatterskapet hans og tildelt mange priser for det han har skrevet. Men for enhver forfatter er det en pris som betyr mer enn alle andre: Det å bli lest og elska av sine lesere! Jeg håper mitt lille bidrag til å gjøre Edgar Hilsenrath mer kjent kan gi han den oppmerksomheten han virkelig fortjener.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s